,Det ble to fine dager i Moskva hvor vi for alvor ble forberedt på et prisnivå som var høyere enn det vi hadde vært vant til. Vi overnattet på et hostel hvor vi var ca. 20 stykker på samme rom. Byen bar preg av at det var VM og på kvelden samlet folk seg i stuen for å se kamp. Det var deilig å ha en temperatur som lå på ca. 20-30 grader og ikke 40.
.Vi blir lurt litt av taxisjåførene når vi skulle dra til hotellet. Er vanskelig å vite hvor mye vi skal prute. Etter en kort stopp ved hotellet, som forøvrig var strålende, bar det ut på markedet for å veksle penger. Vekslingskursen var ca. 1000 cym = 3 NOK. Det er ikke alt som er helt på stå politisk i Uzbekistan. Noe som viser igjen når 1000 cym er den største seddelen. De har ikke mynter. Vi vekslet 200 dollar hver og fikk utbetalt i 500 cym sedler. Vi kom tilbake til hotellet med en bærepose med penger. Vi går med sekk når vi skal ut for å få plass til pengene vi trenger.
.
Min andel av penger i Uzbekistan
.Selv om ikke alt på det politiske plan er helt optimalt er folk svært vennlige. Hotellsjefen ble med til stasjonen for å hjelpe oss med å kjøpe billetter. Det var bryllup på hotellet samme kvelden som vi kom. Vi ble vist rundt i salen når brudeparet hadde ankommet og festen var i gang.
.Allerede neste morgen satte vi oss på toget til Samarkand. Dette var en sentral by i silkeveien som var handelsruten mellom Kina og vesten. Både Marco Polo og Genghis Khan var innom byen. Sistenevnte gjorde store ødeleggelser. På hotellet vårt var vi de eneste gjestene. Vi brukte dagen på å se byen. Den store attraksjonen var Registan som sammen med flere andre attraksjoner står på UNESCOS arveliste. I Registan var det en selger som satt å spiste lunsj. Han inviterte oss inn og vi satt å spiste med ham.
.
Registan i Samarkand
.Turen neste morgen gikk til Bukhara. Her sov vi to netter. Byen er ikke like stor som Samarkand. Attraksjonene var kanskje større i Samarkand, men vi bodde midt i sentrum i Bukhara som var en fantastisk plass og vandre om kvelden. Hotellet var bygget i gammel stil og servicen var knallgod. Temperaturen krøp opp til 40 grader i skyggen som gjorde tiden i solen til begrenset.
.
.Bukhara. Tårnet på bildet var det eneste som ble spart av Khan. Han syns det var for fint til å ødelegges.
.
.Innbyggere i Bukhara innviterte folk hjem til middag (mot en liten betaling). Vi hadde både lunsj og middag i dette huset.
.Vi tok nattog fra Bukhara til Taskhent. Neste kveld satte vi oss på toget til Moskva. Toget vi har sett frem til hele turen – 67 timer på tog. Det ble samme opplegg som fra Almaty til Tashkent, fire senger + to senger med åpen gang. En halvtime ut i turen stoppet vi på grensen. Toget var fullt, 30-40 grader i toget og vi var trøtte. Hunder og grensevakter kom inn. Etter et par timer var vi ute. Jeg sovnet i slutten da grensevaktene fra Kazakhstan var innom, men passet var stemplet og vi var på vei til Moskva. Det skal sies at grensepasseringene har gått strålende så langt trass i historier om lange avhør og korrupsjon. Vi hadde fått med oss en hyggelig kar fra Uzbekistan (ser ut som han som spilte skurken i Zorro). Han snakket med vaktene og forklarte dem hva vi var ute på da de ikke skjønte engelsk. De to første nettene var det stort sett mye svetting da temperaturen holdt seg stabilt over middels varmt hele døgnet. Folk snakket på russisk med oss, lærte oss kortspill og ba om hjelp til å løse kryssord. Vi forstod nesten aldri hva de sa, men de gav aldri opp.
.
Bjørnar er klar for 67 timer på tog.
.Grenseovergangen til Russland gikk også overraskende bra. En ung herremann satte seg ned med oss etter at alle hundene hadde snust seg gjennom. Han jobbet som grensevekt og ville praktisere engelsken. Han lurte på hvordan vi hadde klart oss uten å kunne russiske. Han sa det ikke ville være noe problem i Russland. Bare drikk vodka, så snakker dere russisk. Det ble en herlig natt da det endelig var behov for å dra over seg lakenet. Neste dag tok vi favel med skurken i Zorro da han gikk av i en by et par timer før Moskva. Da vi kom frem på hostellet unskyldte vi kropslukten flere ganger før vi kom oss i dusjen.
.
Charyin Canyon
.
Tre Russere (som de fleste tror) på tur
.Siste dagen før avreise til neste by ble det en ny fjelltur. Denne gangen sammen med to fra Australia og to fra Sveits. Turen gikk til Great Almaty lake som ligger over 2500 moh. På vegen opp fylte vi flaskene med friskt bekkvann. På toppen måtte vi vise frem pass til en soldat som var plasert ut. Det var et observatorium på toppen som var bygget av USSR. Her ble det mulighet til å lunsje før turen gikk ned igjen. Turen tilbake ble lenger en ventet. Vi gikk mot byen og fant til slutt en som kunne kjøre oss. Han var på vei til et bryllup, men rakk å kjøre oss tilbake før festen startet. Kevin fra Australia har vært guide i 20 år og har reist verden rundt. Han er nå på en 8 måneders reise sammen med kjæresten. Han er også svært interessert i fotball. De to første kveldene i EM ble sett på en lokal pub sammen med ham.
.
Nærmere Great Almaty lake kom vi ikke. Det var drikkvann, og vi fikk derfor ikke gå lenger frem.
.
Før vi kom til Kazakhstan fortalte Bjørnar om et program på TV han hadde sett hvor folk hadde kommet over Rema 1000 pose i Kazakhstan (feilproduksjon fra Kina). Bjørnar drømte om å oppleve dette selv. På fjelltur over 2500 moh gikk drømmen i oppfyllelse.
.I løpet av oppholdet i Almaty har det blitt minst en kebab til dagen. Folk i alle aldre har gulltenner. De er visstnok dårlige til å passe tennene. Gulltenner er billigst, så de rike kjøper hvite tenner.
.Toget til Tashkent tok 25 timer. Vi hadde laveste klasse, men fikk denne gangen seng. Det var senger på begge sider og ingen dører å lukke til ”rommet”. Det kom to mødre med tre barn å satte seg. Vi forstod etterhvert at de ikke hadde sengeplasser. Da kvelden kom satt de på gulvet mens noen av barna sov i enden av sengene vår.
Barnevakt på toget fra Almaty til Tashkent
.31. mai Første etappe var turen til Xian som var en kort etappe (15 timer) sammenlignet med resten . Vi sov på en 4-sengs lugar. Med oss fikk vi en eldre kinesisk kompis. Neste etappe var fra Xian til Urumqi, og toget gikk neste kveld. Dette er en 30 timeres togtur. Det lyktes ikke Geir og meg å få tak i annet enn siteplasser til denne togturen. Det ble gjort flere forsøk i løpet av kvelden på vei til Xian å forklare Bjørnar dette, men det ble avvist som en spøk.
.1. juni Vi ankom Xian tidlig om morningen. Geir og Bjørnar tok turen for å se Terrakottene . Jeg lånte meg sykkel for å sykle rundt muren som går rundt den indre kjernene til byen. Den var totalt 14 km. På vei rundt så jeg en flott park som jeg tok turen til etterpå. Her var det satt opp flere bordtenisbord. Jeg satte meg på en benk like ved og tok opp en bok. Før jeg begynte satte det seg en gammel mann seg ved siden av meg. Han spurte om jeg ville spille med ham. Vi satte opp nett og satte i gang. Dette var en 64 år gammel mann med høreapperat. Håper likevel ikke det er noe overraskelse at jeg ble knust. Det var flere som kom for å prøve seg, og det ble totalt 2 timer med pingpong. Har sagt det før, men stemningen i parkene i Kina er noe jeg kommer til å savne.
.
Pingpong mot 64 år gammel mann med høreapperat
.Xian er kjent for gode dumplings, som er kjøtt som er pakket inn i pasta/nuddeldeig. Det ble kveldsmaten før vi satte oss på stasjonen, og ventet på toget som skulle gå 23.15. Bjørnar trodde fremdeles ikke på sitteplasser. Da toget kom og vi gikk ned langs toget var han fremdeles i tvil, men sannheten kom frem og vi satte oss ned i en 6-setersgruppe som var vendt mot hverandre.
.
Bjørnar på vei til Urumqi med sitteplass i 30 timer - to netter på tog.
.2-3. juni Selv om det ble svært lite søvn og regler om å ikke røyke, kaste boss eller spytte i toget ble brutt av de fleste andre passasjerer sitter vi igjen med gode minner fra turen. Vi var de eneste vestlige på sitteplasser og folk kom bort for å snakke. En ung mann fra Urumqi hjalp til som tolk da vår svært begrenset kinesisk ikke holder ut i lange samtaler. Bjørnars helt – Fantomet – satt rett ovenfor oss - han er en blid mann som snakket med alle og hadde et godt sovehjerte. Det var kjekt å få med seg landskapet på dagen. Det skiftet til mer ørkenlignende landskap. På en stopp kjøpte jeg noen boller som minnet om pølsebrød i smaken. Da vi spiste stod plutselig hele vognen og pekte på oss. Det var vissnok svært merkelig å spise bare boller. En sa at vi burde spise med kjøtt. I et land hvor de spiser alt i alle mulige kombinasjoner er altså å bare spise boller svært merkelig. En eldre kineser tok senere på kvelden initiativ til sang. Han sang en tradisjonell kinesisk, mens vi fremførte ”bæ-bæ lille lam”.
.4. juni Urumqi skal være byen i verden som ligger lengst fra havet. Her bor en del av minoritetsgruppen uighurene. Utenom kinesiske tegn var det mye som minnet om et annet land. Det virket å være mer i stil av Tyrika. Det var store flate brød å få kjøpt på gaten, og språket var anerledes. Det var også mange barn å se. Minoritetsgruppene kan få mer en ett barn. Vi besøkte blant annet det som skal være verdens største bazar. Det var markedet for alt. Vi havnet i steinavdelingen hvor det var flere titalls butikker som solgte stein i ulike former. Vi fikk med andre ord også med oss Jærdagen.
Urumqi
.5-6. juni Toget til Almaty gikk 23.58. Vi har en hel lugar for oss selv med gode senger. Turen tar i overkant av 30 timer hvor det ble ni timer stopp ved grensen. Først forlate Kina, inn i Kazakhstan deretter skifte understell på toget. Skinnene har ikke samme bredde. Grensepasseringen gikk greit. Det kom en del folk inn på toget. Baggasjen ble delvis sjekket. Det eneste lille problemet oppstod ut av Kina. De fant reiseboken om Kina. Den ble tatt. Taiwan var nemlig ikke inkludert som en del av Kina på kartet. Farvell Kina!
Farvell Kina!
.Folkene har forandret utsenede og språk. Landskapet har fine fjellformasjoner, og vi har kjørt over sletter som strekker seg så langt vi kan se. I skrivende stund på toget er vi syv timer fra Almaty. Alle gleder seg til å ta en dusj.
To sett togskinner
Utsikt fra toget i Kazakhstan
.
.Selv med få dager igjen etter et langt opphold gikk jeg nylig på en ny blemme. Det er noen små bokser med drikke flere går å drikker på. Det virket jo som noe bra, så jeg kjøpte en pakke. En kineser hadde gjennom andre lurt på om jeg hadde mageproblemer siden folk som nærmet seg forstoppelse ofte drakk det. Utenom den kinesisk påskriften var det noe jeg antar er et latinsk navn. Det forklarte like mye som det kinesiske. Uansett, er det noen som sliter tar jeg gjerne med det som er igjen.
.Sånn på sparket er det et par ting jeg ikke kommer til å savne ved Shanghai - køkultur, spytting og sensur. Må også sette opp kakkerlakker her etter at en halvstor forsøkte å dele seng med meg i går. Det er også sider ved Shanghai som vil bli savnet. Pris, Wåshi, teen, villigheten til studentene for å lære, alle de eldre som hver dag går ut i parken og driver med aktiviteter (Bl.a. spill, synging, dansing, gå baklengs, en stor gruppe +70 som øver med sverd) og han gamle mannen med stokk som sitter på benken utenfor huset (han smiler, vinker og roper ut: Hello! Thank you very much).
.På torsdag starter turen hjem. Den tar over tre uker. Bildet øverst viser reiseruten med det som er planlagte ankomstdatoer. Vi er tre stykker som reiser - Geir fra klassen, Bjørnar Andre (min eks-samboer) og meg. Utenom båt fra Tallinn til Stockholm vil hele turen foregå ved bruk av tog som fremkomstmiddel. Den lengste turen blir strekket mellom Tashkent og Moskva som vil være en togtur på 67 timer. Visum er i boks, og tingene som skal i sekken ligger klar. Det er blant annet budsjettert med en del bøker som skal brukes til tidsfordriv på togene. Jeg gleder meg til å se mer av Kina i første omgang. Shanghai er nok ikke en referanse for hele Kina. Skal forsøke å oppdatere underveis om det blir muligheter. Ellers håper jeg å gå av på Bryne station til bållukt 24. juni.
-Begynner nå virkelig å glede meg til hjemreisen. Et bra triks som blir brukt her nede for å lette på hjemlengselen er å besøke yr.no så ofte som mulig. Et søk på Shanghai og Lye gir disse resultatene:
-
.
.Vi hadde en klassetur til Suzhou for en uke siden. Vi besøkte flere bedrifter. Blant annet Hydro og Lærdal. Disse to har minst like moderne fasilliteter som bedrifter hjemme har. Andre vi besøkte, som også var norske, hadde mye arbeidskraft i stedet for automatisering.
.Det har blitt noen nye opplevelser innen kulturforskjeller. Vi var to stykker som ble stoppet av noen kinesere som studerte engelsk. De var hyggelige og vi pratet en liten stund. De inviterte oss til å ta en kopp kaffi for å snakke mer. Dette var på The bund, hvor vi skulle innom det norske konsultet, som er en kjent og dyr plass i Shanghai. Kafeen de valgte viste seg å være en eksklusiv kafe som hadde priser tilsvarende en formue. Vi forsøkte å si på en pen måte at vi alle var studenter og kanskje skulle gå en annen plass. De forstod ikke at det var noe problem. Det var jo bare denne ene gangen vi møtte dem, og da kunne vi jo betale litt for kaffikoppen. Det endte med at vi reiste oss, tok dem i handa og gikk. I denne situasjonenen tapte vi alle ansikt som er viktig i den kinesiske kulturen. Jeg har snakket med noen kinesiske venner og forklart hendelsen. De sier at de ville i den situasjonen blitt værende selv om det var dyrt. Da vi gikk sa vi, indirekte, at de som personer ikke var verdt den dyre kaffien. Det var en tilfeldig valgt kafe, og vi hadde nettopp møtt dem. Vi forstod før det skjedde at det kom til å bli en kulturblemme, men det var jo en interessant erfaring.
.En annen opplevelse endte bedre enn jeg trodde. Hver mandagskveld deltar jeg på møtene til Rotaract. Vi er rundt 15-20 stykker hvor nesten alle er fra forskjellige nasjoner. Jeg satt å snakket med ei fra Italia. Da vi kom innpå politikk spurte jeg etter en stund hva italienernes oppfattning av Berlusconi er. En portogiser som satt like ved hev seg raskt inn i diskusjoen. Da stemmene hevet seg og armer fektet i alle retninger sank jeg lenger og lenger ned i stolen. De så på meg, lo, og lurte på hva som var galt. Trass i en litt uvant diskusjonsform fikk jeg svar på spørsmålet mitt.
.I disse dager arrangeres Asia X-games. Stedet er Jiangwan stadium som er like ved der jeg bor. Jeg har like bra utsikt til stadion som de som ser Brynekamper fra huset sitt. Det blir nok mulighet i dagene fremover til å se noen triks fra vinduet. Vi var innom første dagen etter at Henrik fikk billetter fra sin faste kopibutikk. Etter en runde med fotball i en mini-binge for to personer fikk Sverre og jeg komme back-stage hvor alle utøverne var. Sverre skaffet invitasjonen etter å ha mistet halve huden under foten. Min oppfordring om å spille uten sko på det glovarme underlaget med kunstgress ble ikke en stor suksess.
.
.I forbindelse med 100-årsjubileumet til Titanic tok vi turen til Kinoen for å få med oss dette. I Shanghai viste de den i 4D på kinoen vi skulle på. Vi betalte derfor ekstra for å få salen røyklagt, vann i ansiktet, slag i ryggen og beføling på rumpa. Var trass i en litt negativ formulering verdt pengene for den ekstra opplevelsen det gav. En liten forandring fra orginalversjonen var at scenen da Jack maler Rose ikke var helt identisk. Halve bildet var klippet vekk under deler av denne scenen. En kommentar fra et forum på nettet fra en kineser sa følgende: "Det var ikke isfjellet jeg ventet i nesten 20 år på å få se i 3D"
