8 millionbyer på 12 dager

Kina fant opp kruttet, og de har bevist at de kan bruke det også. I en uke smalt det. Den siste natta luktet det fyrvekeri inne på rommet hele natta. Som tidligere nevnt er det ikke smart å gå med grønn lue - om du da ikke vil uttrykke at kjæresten din har vært utro. Det er også et par ting knyttet til nyttår som er verdt å passe på. Det har blant annet blitt sagt at du ikke skal vaske huset på nyttår fordi du da vasker ut lykken for det nye året. En viktigere ting å passe på er å ikke klippe håret denne dagen. En kineser sa at da er det fare for at onkelen din kommer til dø.

Henrik og jeg fikk flybilletter til Seoul i Sør-Korea 28. januar. Det var en spontan tur, og mye ble planlagt underveis. Her kommer et sammendrag fra turen:

28.januar
Vi tar flyet tidlig fra Shanghai til Seoul. Etter å ha gitt fra oss fingeravtrykk i passkontrollen var vi inne i Sør-Korea. Å finne nøyaktige tall på hvor mange innbyggere byen har er ikke lett. Tallet varrierer fra 10 - 25 millioner som skulle være i nærheten av Shanghai. Det ble et nytt metrosystem å sette seg inn i før vi tilslutt fant frem til hostellet. Kultursjokket var et faktum allerede da vi gikk inn på hostellet. Etter to måneder i Kina med vinter hvor det er nesten like kaldt inne som ute var det et sjokk å komme inn en plass hvor det var godt og varmt. Det var til og med lagt ut varmematter på gulvet. Ute er det omtrent samme temperatur som Shanghai. Vi tok turen til Gyeongbokgung Palace som første gang ble bygget i 1620, og senere gjennoppbygd etter ødeleggelser. På vei inn ble vi omringet av en gruppe i oransje drakter. De drev frivillig guideing. Vi takket selvfølgelig ja. Guiden vår snakket rimelig bra engelsk, kunne mye om slottet, og svarte bra på spørsmål. Hun var 14 år og ønsket å bruke ferien til å lære utlendinger om den Sør-Koreanske kulturen. På vei ut ble vi stoppet av en gruppe studenter som skulle intervjue utlendinger som en del av engelskundervisningen. Jeg skulle blant annet velge ut det fineste skriftspråket - av kinesisk, japansk og koreansk. Gikk for koreansk i den sammenhengen. Utenfor palasset var det en gruppe protestanter. Ser lite til det i Kina. Da vi gikk nedover hovedgaten fikk plutselig Henrik et lite barn i armene. Faren ville gjerne ha et bilde av en utlending. Noe er fortsatt det samme. For å sjekke prisforskjellen tok vi oss en tur på MacDonalds. En Big Mac i Shanghai koster ca. 25 kr. I Seoul var prisen 35 kr.

En del av Gyeongbokgung Palace

29.januar
Vi tok metroen til sentrum og gikk et stykke gjennom byen hvor vi blant annet gikk innom en kirke hvor det var gudssamling. Vi gikk opp på en høyde hvor Seoul Tower befant seg. Her kom en ny forandring fra Shanghai. Både det å komme opp i høyden, og at det faktisk var mulig å se ting. Da vi kom til Seoul ble vi nesten blindet av solen. Det hender det er blå himmel i Shanghai, men det er alltid et eksoslag som sørger for at sola ikke trenger helt gjennom. Selv om tårnet er mindre enn Shanghai sitt tårn var det mye bedre utsikt fra Seoul Tower. Turen videre gikk til Seodaemun fengselsmuseum. Det ble blant annet brukt av japanerne til å huse politiske opprørere. Det hadde en egen kjeller til torturering. Det var mye trist historie å lære om her.

Utsikt over Seoul. Her hadde par hengt opp låsen for å sikre forholdet.

30.januar
Turen gikk sørover med hurtigtog til Busan som er den nest største byen i Sør-Korea. Vi var innom et tempel som lå helt nede ved havet. I nærheten av hostellet var det en lang fin strand som virket å være en god plass å være om sommeren når badetemperaturen er bedre enn i januar.

31.januar
Etter fire dager i Sør-Korea skulle turen gå videre til Japan med nattbåt. Vi rakk å se Busan Tower og fiskemarkedet. Fiskemarkedet var en flott opplevelse. Vi spiste på en lokal restaurant på markedet. Henrik stoppet for å sjekke menyen og ble dyttet inn av en liten koreaner som svarte "fish barbecue" på alt han spurte om. Her fikk vi for første gang sitte på gulvet. Det ble selvsagt en del latter når to stykk på 1.89 skulle få det til å funke. Maten var alle tiders. Har aldri før spist så mye fiskekjøtt i løpet av et måltid før. Da kvelden kom var tiden kommet for å gå ombord. Litt nærvøst var det i forhold til hvordan sjøforholdene kom til å bli. Vi kjøpte nederste klasse, og skulle ligge på gulvet i et 14-mannsrom. Det ble heldigvis ikke 14 stykk, men vi kom sist inn og fikk plass i midten.

Selger på fiskemarkedet i Busan

Fiskerestauranten i Busan

Om bord i båten. En koreaner som var halvparten av vår lengde gliste bredt da vi kom inn og var tydeligvis fornøyd med at han hadde sikkret seg to madrasser.

1. februar
Havet oppførte seg eksemplarisk og vi kunne gå i land i Japan i god form. I passkontrollen sørget vi for at køtiden trakk ut. Det var en lang rekke spørsmål om hva og hvor vi skulle, men folkene var for all del hyggelige. Inntrykket var med en gang at Koreanerne var bedre i engelsk, men japanerne tar plassen fremfor kineserne. Vi tok toget til Hiroshima, og var fremme der klokken 15.00. En rask tur innom turistinformasjon, og så ned til byen. Det føltes noe spesielt å gå rundt på minnesplassen etter atombomba som falt her 6. august 1945. Det var en park hvor det var flere minnesmerker. I nærheten lå også ruiner fra en kirke. Hiroshima var en liten og koselig by med sine litt over 1 million innbyggere. Vi satset på å komme oss videre samme dag med nattbuss til Osaka. Den gikk klokken 22.00. I en desperat jakt etter noe å spise timer før bussen gikk, kom vi plutselig til en fin gate hvor en gul M med rød bakgrunn lyste mot oss. Big Mac i Japan hoppet opp til 50 kr.

Minnesmerke etter atombomba

2. februar
Klokken 5 kom vi frem til Osaka neste morgen. Det er japans tredje største by. Det blåste og det var kaldt. Ingenting var åpent, og vi hadde ingen anelse om hvor vi skulle gå. Vi begynte å vandre ned en gate. Folk var på vei hjem fra fest, og flere steder stengte enn det åpnet. Senere fant vi ut at det kanskje var den minst sentrale plassen å bevege seg mot. Vi fant i alle fall en av serverdighetene. Det som skulle være Busan Tower. Det var mildt sagt en skuffelse. Etter to-tre timers vandring fant vi en Starbucks som hadde åpnet. Takk for god kaffe og varme lokaler. Vi fikk tak i et tursistpass og satte oss på metroen for å utforske Osaka på en mer organisert måte. Vi kom oss opp i et tvillingtårn med god utsikt og som imponerte mer en det som skulle være tårnet. På kvelden prøvde vi ut et pariserhjul som var midt i et kjøpesenter. Da kvelden kom satte vi oss igjen på nattbussen med destinasjon Tokyo. Det var en stund usikkert om den kom til å gå på grunn av snø. Midt på dagen snødde det kraftig i ca. 30 minutter.

Her blir vi intervjuet av barneskoleelver da vi besøkte et slott i Osaka.

3. februar
Da vi kom frem til Tokyo merket vi at det hadde vært tre netter med båt og buss. Når vi legger til mye gåing begynner det etterhvert å lukte mindre bra. For å sitere Henrik i Tokyo "En blanding av ridderost og ostepopp". Etter en god dusj begynte vi å se oss om i Tokyo. Tokyo noen lister den største byen. Innbyggertall skrives i alt fra 13-33 millioner. Vi var innom et palass som lå i nærheten. Senere på dagen kom Jens og Geir fra klassen. På kvelden var vi nede i byen med et lyskryss på listen over serverdigheter. Fotgjengerlysene blir grønne på alle hjørner på samme tid, det er et stort kryss og et hav med folk som skal over. Da fikk vi litt av følelsen av at det er mye folk. Et inntrykk fra Tokyo er at alt virker å være litt mer organisert enn Shanghai. Jeg fikk inntrykk av at blant annet køkulturen i Beijing var mer organisert enn Shanghai. I Japan var det store mengder folk på metroen. Når en så seg om stod alle fint og rolig i kø.

Parken midt i Tokyo.

4. februar
Det var deilig å få en natt i seng for første gang i Japan. Vi var innom Akihabara Electric Town som var en stor markedsplass for elktroniske varer. Det var en stor park midt i byen hvor slottet ligger med høye murer rundt slik at det ikke går an å se inn. Det var uansett en flott park med hele bybildet i bakgrunnen. Vi har sett tårnene til de fleste byer vi har vært innom, og måtte selvsagt få med oss Tokyo Tower. Det skal visstnok være en etterligning etter Eiffeltårnet i Paris. Tårnet i Tokyo er 13 meter høyere. Her fikk vi sett solnedgangen over fuji-fjellet. Verdens største fiskemarked ligger i Tokyo. Det var desverre stengt, men vi fikk sett området og et norsk flagg på et av vinduene. Vi spiste sushi på en lokal restaurant som erstatning. Vi skiftet overnattningssted, og skulle prøve ut Capsule. Det er et japansk konsept hvor du sover i en boks på rom med mange andre.

Klar for en natt i boks

5. februar
Siste dagen i Tokyo. Dagen brukte vi til å se Japans nasjonalsport – Sumo bryting. I forhold til mine assosiasjoner var ikke profesjonell idrettsutøver det første jeg tenkte. Det var god stemning og mange imponerende kamper. Det begynte med kamper fra lavere divisjoner tidlig på dagen og gikk opp til de øverste på slutten. Det var noen utlendinger med. En av dem kjørte en litt annen stil. Han så ganske tynn ut ved siden av de andre. Han kom likevel ganske langt, men ble slått ut av han som senere vant finalen. Det ble en liten overraskelse da ”deg være ære” melodien ble spilt av under en av sermoniene. Nattbuss til Kyoto var neste ting på planen.

Om få sekunder smeller det

6. februar
Kyoto ligger ikke langt fra Osaka. Ruten måtte bli slik siden båten til Shanghai går ikke langt i fra. Kyoto har rundt 2000 tempel. Vi rakk å se et par av de, og fikk også sett Kyoto Tower. Samme dag reiste vi til Kobe hvor vi skulle ta båten til Shanghai neste dag.

7. februar – 9. februar
Det var knyttet stor spenning til båtturen til Shanghai som skulle ta 48 timer. Ut langs kysten ved Japan var det stille og rolig. Da vi kom ut på åpent hav på vei over til Shanghai var tonen en annen. Selv om det var mye bølger funket medisinen fra Japan ypperlig. Det var to dager med avslapping . En eldre herremann som sov på rom med oss fortalte om backpackerturen sin gjennom Europa i 1972 som varte i 8-9 måneder. Vel tilbake i Shanghai gikk turen rett hjem til skolekantina.

Vi seilte inn kanalen til Shanghai. Det var stilig å se all skipsaktiviteten. På denne båten var hele familien sammen med hønene ombord.

Det var deilig å komme seg ut av Shanghai i noen dager. Det ble en effektiv tur hvor vi fikk sett mye. Både Sør-Korea og Japan hadde mye interessant å by på, og de skilte seg ut fra Kina på visse områder. Selv om vi måtte være effektive for å få sett ting i byene, ble det også tid til å slappe av med lesing både i park og på Starbucks.

Dragens år

Jeg fikk en dag alene i Beijing etter at familien hadde reist hjem. Denne dagen benyttet jeg til å teste ut couchsurfing. Dette er et nettsted hvor en kan sende en forespørsel til andre medlemmer om å få sove over. Jeg kom i kontakt med en kinesisk engelsklærer for studenter som skal til utlandet, og fikk lov til å overnatte på hostelet til elevene. Her bodde det ca. 10 stykker som skulle ta eksamen i engelsk for å få muligheten til å studere i utlandet. Læreren satte meg til å hjelpe en av studentene med søknaden til Canada. Jeg fikk middag hos dem, og viste dem noen bilder fra Beijing. Da de så bildet av meg som spiste gresshoppe var reaksjonen noe sånn som - æææææsj. På kvelden ble jeg dratt med på KTV som er kjempepopulært i Kina. Det er en form for karoke hvor du låner et eget rom. Har aldri følt kallet til akkurat dette, men det var gøy å prøve. De var "snille" og satte på engelske sanger til meg hvor det gikk i boyband med for eksempel Westlife - My love. Couchsurfing kan derimot anbefales på det sterkekste. En god mulighet til å treffe lokale folk og se hvordan de lever. Gode tips om området får en også med seg.

Det ble en ny kjekk uke med besøk. Da vi besøkte muren fikk vi snø. Noe mer sotete enn hjemme, men det var kjekt å se muren med snø som var i ferd med å legge seg. Henning hadde gjort god research og hadde funnet en god restaurant med Peking and. Tror Beijings spesialitet falt i smak hos de fleste. Noen av oss fikk også smakt på skorpion. Litt fresing i oljen og litt krydder, så smaker det ikke så værst. Vestlig nyttår ble feiret på en restaurant ved siden av hotellet. Tradisjonen med pakkeleken ble opprettholdt før turen gikk til nedtellingen mot det nye året. Rakkettene uteble. De ble spart til 23. januar.

Her rakk vi såvidt å komme oss inn før nedtellingen startet på den gigantiske skjermen over oss.

Med tog som gikk i over 300 km/t brukte vi ikke mer enn 4-5 timer til Shanghai. Da vi gikk på the Bund for å se på utsikten ble vi vinket bort av en kinesisk gruppe. De øvde på et eller annet, og ville gjerne at jeg skulle holde en tale om Norge. Jeg klarte å ro meg ut med at vi skulle synge nasjonalsangen. Litt kritikk fra mine norske kollegaer etterpå på at jeg startet (kan ha noe med kvaliteten på sangstemmen min å gjøre). Alle sammen kom seg fint opp i TV-tårnet hvor vi hadde en god middag med fin utsikt. Tusen takk til hele gjengen som kom ned på besøk. Utrolig kjekt å ha dere på besøk!

Her er vi i en hage i Suzhou hvor vi ble en av attraksjonene.

Da besøket dro var det tilbake til virkeligheten. I alle fall for en liten stund. Det ble pugging av kinesiske gloser en uke. Så var det avsluttende eksamen i kinesisk skriftlig. Da den var over begynte en ny ferie som varer i fem uker. Det er nå vinter i Kina, og i Shanghai ligger temperaturen rundt 0-10 grader. Det er høy luftfuktighet, og issolasjon virker å være helt ukjent. Det er blitt sagt at issolasjon har blitt et krav flere steder, men enda ikke i Shanghai. Derfor er det nesten like kaldt ute som inne. Vinduet mitt lekker en god del. Jeg har teipet fast en pappplate for å issolere noe. Om natta er det bare å pakke seg inn i tepper og dyne. Da jeg skulle undervise Carl trodde jeg at dem, som virker å ha mer enn gjennosnittet, skulle ha det godt og varmt. Da jeg kom inn i leiligheten var vinduene på vidt gap, og det var selvfølgelig iskaldt inne. Vi er nå inne i hovedferien til kinesere og det er kinesisk nyttår som står på planen. Dette er den store høytiden hvor familiene samles. Dette året skrev vi nyttår i Kina 23. januar. Vi hadde tacokveld hjemme hos Henrik, Sverre og Ragnhild. Turen gikk til the Bund på kvelden for å se på feiringen. En liten skuffelse var det da vi reiste hjem. Kanskje hadde vi for høye forventninger. Det smalt rundt over alt, men det var ikke så mye vi så. Det skydes naturlig nok alle høyblokkene som rakkettene ikke går over. Vi er nå inne i Dragens år som regnes for å være det viktigste av de tolv. Dragen er symbolet på hell og lykke i Kina, og dette året kommer det sannsynligvis til å bli født flere barn i år enn det vanligvis gjør. Jeg er født året etter dragens år - slangens år, som kommer igjen neste år.

Drage i Yuyuan garden

Det er nå ferietilstander i Kina og mye er stengt. En del i klassen ble syke rundt eksamen, og det varte en liten uke. Det ble i den tiden mye film og soving - etter eksamen. Nå er vi klar for å komme oss ut av Shanghai. Jeg og Henrik bestemte oss i dag for å reise til Sør-Korea på fredag og satser på å ende opp i Japen etterhvert.

Ønsker dere alle hell og lykke i Dragens år!

Besøk av familien

Det var deilig å se resten av familien igjen. På en dag med usedvanlig dårlig sikt landet de i Shanghai. I over 400 km/t suste vi inn mot byen i Magleven. På hotellet som lå nær Fudan fikk de oppleve litt kinesisk væremåte. Jeg skulle komme bort å spise frokost med dem hver morgen. Jeg spurte da om hvor jeg kunne parkere sykkelen min. Det var imidlertid vanskelig. De hadde bare parkering for biler. Neste morgen sykklet jeg rundt bygget og parkerte sykkelen hvor de ansatte satte den, og fikk ingen kommentarer på det.

Dagene i Shanghai brukte vi blant annet på Yu-parken, Fake market hvor pruting ble prøvd ut, Acrobatic Show, middag i TV-tårnet hvor Marie måtte stille opp på bilder med kinesere og dyrepark etter fars ønske om å se panda.

Panda i Shanghai Zoo

Sykkling fra skolen og hjem


Neste stopp ble Xi'an hvor terrakottene stod øverst på programmet. Dette var en kjekk liten by (ca. 9 millioner innbyggere) hvor vi bodde inne i byen som har restaurert hele den 14 km lange muren rundt. På guideturen var vi innom et museum som inneholdt en gammel by som ble var regnet å være ca. 6000 år gammel. Terrakottene var et fantastisk syn. Hele prosjketet er svært imponerende i seg selv, og det bli ikke mindre imponerende med tanke på tiden det ble laget. Det tok ca. 38 år for de rundt 700 000 arbeiderne å fullføre jobben som skulle bli graven til Qin Shi Huang som regjerte fra 221 til 210 f.kr. På slike guideturer blir en oppfordret av guiden til ikke å kjøpe av boder langs veien fordi de selger fake-produkter. Dette er ofte for at vi skal kjøpe overpriste varer hvor de tar oss med. Mor kjøpte for eksempel 4 terrakottfigurer til 150 rmb. På vei til terrakottene stoppet jeg ved en butikk og prutet ned til 20 rmb. Jeg fikk også en figur mer. Å definere hva som menes med fake i Kina blir vanskelig i ulike situasjoner. Jeg tviler i alle fall på at mor, trass i å ha betalt 130 kr mer, reiste hjem med ekte terrakotter.

Terrakottahæren

Siste delen av ferien ble tilbrakt i Beijing. Her var det muligheter for å få prøvd litt mer eksotisk mat. Jeg hadde på forhånd bestillt hotell og reserverte også plass på en restaurant til jul. Jeg hadde ingen anelse om hvor restauranten lå i forhold til hotellet og krysset fingrene for at det ikke skulle være på andre siden av byen. Da vi kom til hotellet oppdagen jeg at restauranten lå rett ved siden av. Sjansen for det i Beijing var ikke særlig stor. Vi fikk sett den forbudte by som ble bygget på 14 år av 1 million mennesker , tianamen square, Temple of Heaven, sommerpalasset som var ferieboligen til keiserne og selvfølgelig den store muren. På julaften gikk vi vår tradisjonelle tur. Dette året var det en litt annen plass. Vi gikk i en park utenfor den forbudte by hvor eldre kommer og danser og slapper av. Det var en høyde som var bygget med massen som ble tatt ut under byggingen av den forbudte by. Da vi kom opp på toppen hadde vi utsikt over hele den forbudte by. På kvelden gikk vi over til nabohuset og spiste en fantastisk buffetmiddag. Nissen med kinesiske trekk stakk også innom. Vi hadde en fin kveld sammen og ble enige om at dette var en god nr. 2 feiring. Julaften i stølslægå 18 blir det ikke bedre enn.

Jeg smakte på gresshoppene...

...Marie og far prøvde ut slange, mens mor smalt til med glasserte jordbær og Kiwi

Familien samlet på muren 1. juledag

Familien reiste hjem i dag. Det var fantastisk å få besøk av dere, og det betyr mye at dere tok turen. Nå skal jeg tilbringe en dag alene i Beijing, før jeg i morgen reiser til flyplassen for å ta imot nytt besøk. Jeg gleder meg ;)

Julesteming og (halv)maraton

Julestemningen har begynt å innta Shanghai. Selv om de egentlig ikke feirer jul er det pyntet og julemusikken går over anlegget på kjøpesenteret. Fordelen her er at butikkene ikke starter julen i oktober, men i slutten av november. Temperaturen varrierer ganske mye, men generelt begynner det å bli ganske kaldt her også. Issolering settes det ikke særlig mye pris på her, så det er nesten like kaldt inne som ute.

Julestemning i leiligheten

For noen uker siden fant vi ut at vi hadde en del romkammerater. I en skuff lå en hel koloni med kakkerlakker. Det ble litt kakkerlakkgør under noen sko, men vi ble kvitt dem og ingen har foreløpig stillt opp i begravelser.

Vi hadde muntlig eksamen i kinesisk 2. desember, og er nå ferdige med alle eksamner før jul. Jeg fikk god hjelp av en kinesisk venn med muntlig eksamen hvor vi skulle ta opp en samtale med en kineser og presentere samtalen for klassen. Jeg spanderte middag som takk for hjelpen. Under middagen foreslo han at jeg ikke burde gå med luen jeg hadde. Den har grønt i seg. Slik jeg forstod det betyr det at når en mann går med grønn lue at han har fått den av kjæresten fordi hun har vært utro. En av mange kulturforskjeller som jeg ikke har fått med meg. Nå har jeg kjøpt nye lue. Vi har nå bare undervisning i kinesisk fremover, og vi kan derfor nyte førjulstiden i Shanghai.

Mandag 5. desember var vi inne i byen for å få med oss en innspilling av "China got talent". Utlendinger var visstnok ønsket blant publikum, så vi fikk gratis inngang. Dommerne (blant annet en kjent kinesisk komiker) kom etterhvert inn og showet startet. Vi fikk ikke med oss så mange grupper. Dommerne brukte lang tid på hver gruppe, så skulle de ha pause. Uansett en kjekk opplevelse.

China's got talent - her en gruppe foreldreløse barn som gikk videre

I oktober bestemte en liten gjeng seg i klassen for at vi skulle løpe Shanghai halv-maraton (21 Km). Vi meldte oss på og startet opptreningen. Ganske kjekt å lese treningsprogram på nettet hvor det stod minimum antall treninsuker for å klare dette var satt til 19 uker. Så lang tid hadde ikke vi. Dagen før var det julebord for nordmenn med norsk julemat. Kanskje den ene sjansen i år til å få det, men som desverre måtte droppes. Dagen før var det pasta og frukt med en avslutning bestående av filmen Home Alone og julesnop sammen med Jens og Henrik. Absolutt en god oppladning. Løpet startet klokken 7.30 4. desember og gikk fra The Bund til Expo området. Det var 8000 som løp halv maraton og 4000 som løp hel. Det var litt kaldt om morningen, men det kom seg utover. Vi havnet av en eller annen grunn bakerst i startfeltet, og kom ut et kvarter etter at startsskuddet gikk. Heldigvis hadde vi chip som målte eksakt tid. Jeg hadde kjøpt inn mp3-spiller. Etter 8 km stoppet den midt i "En stjerne skinner i natt". Hadde kanskje noe med kveliteten jeg kjøpte. Løpet gikk ellers ganske greit. Mot slutten ble det imidlertid ganske tungt. Jeg hadde et mål om å løpe under 2 timer. Da det gjenstod 3-4 km tilsa tiden at det hang i en tynn tråd. Det var da det kom en reddende engel fra Japan. Jeg løp ikke noe saktere enn de rundt meg, men han ville av en eller annen grunn svært gjerne at jeg skulle henge meg på ham. Han holdt motivasjonen min oppe og løp foran meg helt inn til mål. Tiden ble 1.58.14

Shanghai halv-maraton

Denne helgen var vi fire stykker som tok turen til Yellow Mountain som skal være blant de flotteste fjellene i Kina. Vi tok buss i 6 timer og tilbrakte første natten på et hostell i gamlebyen. Dagen etter var det en lang og fin tur i fjellet. Den ble kronet med solnedgang. Vi stod tidlig for å få med oss soloppgangen som var fantastisk. Etter frokost gikk vi en liten tur hvor vi fikk se mer av fjellformasjonene. Det var også imponerende å se hvor mange timer som er lagt ned i stibyggingen. Det var trapper over alt som var lagt til eller hugget ut, trasseer langs fjellsider, broer og tunneler. Selv om det er utenfor sesongen var det likevel en del folk. Vi fikk flere ekstrapauser på vei opp hvor vi måtte stille opp på bilder med kinesere.

Solnedgang Yellow Mountain

Nå gleder jeg meg utrolig til besøkene som kommer fremover!

Lykke til med eksamen til de som ikke er ferdige med det! Nyt førjulstiden alle sammen :)

Da tou

Eksamensperioden er for alvor i gang, og nærmer seg nå heldigvis slutten. Vi er ferdige med tre eksamner og skal ha to til før juleferie - blant annet muntlig eksamen i kinesisk. På eksamen nr. 2 skulle jeg ned i klasserommet som eksamen ble avholdt i for å slappe av litt før det smalt. Da vi kom ned fikk vi beskjed om at eksamen skulle starte 30 minutter før planlagt. Det ble en ringerunde for å gi beskjed til folk om at vi startet om få minutter. Føler at begrepet "last minute information" virkelig begynner å feste seg her nede. For å roe eskamensnervene kastet vi tennisball før det braket løs. Jeg investerte i den for noen uker siden, og den har gitt glede for noen og frustrasjon for andre i pauser og tiden rett før eksamen.

Min kjære sykkel blir stadig utsatt for trakkasering. Får mange positive kommentarer fra klassen på sykkelen. Kineserne derimot ser ikke ut til å syns den er like bra selv om de absolutt har sett gamle og dårlige sykkler før. Da jeg stod utenfor en restaurant kom det fem stykker ut som pekte og begynte å le av sykkelen (skal jo ikke utelukke at det kan være meg de ler av). På vei til skolen kom det en moped opp ved siden av meg. Han tok et drag av sigaretten, så på sykkelen, lo, og kjørte videre.

For å bekrefte at jeg fremdeles er langt i fra voksen tok jeg turen til en fornøyelsespark i Shanghai sist helg med noe kammerater. Hele parken var dekkorert med gresskar ettersom Halloween nettopp er over. Om kvelden var folk kledd ut som monster og forsøkte å skremme livet av folk. Da vi kom til parken valgte vi å ta tømmerrenna først. Var et dårlig valg - selv om vi tok på regnslag ble vi ganske våte. Det var en del bra karuseller som var vært å prøve uten å bli våte. Vi fikk også tilbake noe av følelsen av å være utlending i Kina. Vi måtte stille opp flere ganger med folk som kom for å ta bilde av oss. Ellers hadde parken funnet en Aqua-sang som de valgte å spille på repeat hele dagen.

Kineserne er opptatt av å bevare harmoni, og er svært forsiktige med å si noe som kan fornærme. Da vi jobbet i grupper med kinesere var det flere ganger i starten at de vegret seg for å legge frem sine forslag. De var også svært forsiktige med å kommentere for mye på våre. Det er likevel en ærlighet på noen områder som gjør at akkurat denne biten skurrer litt. Når det gjelder kommentarer om utseendet er de ganske ærlige. Min opplevelse var da jeg satt å så fotballkamp og en kineser sa til meg: "You have a very big head! Your Chinese nickname should be Da tou - means big head". Da dette ble kjent i klassen ble selvsagt det offisielle kallenavnet mitt Da tou.

En kveld oppdaget jeg at jeg hadde blitt utsatt for en svært usportslig spøk. Håper enkelte fra Stavanger kan vise mer voksen oppførsel i fremtiden.

Jeg er selvfølgelig ikke sint på Henrik, bare veldig skuffet.

Tiden flyr

Da er det nesten akkurat en mnd siden jeg tok turen hjem til Norge i høstferien. Det var deilig å smake god norsk mat og treffe venner og kjente. Det var en nytelse å oppleve 10 grader, vind og regn i norske naturomgivelser. Jeg reiste tilbake til Shanghai med bagasjen full av norsk mat og pakkekalender fra mor.

Den første uken ble jeg forkjølet. Er egentlig for at systemet ordner opp selv, men det er en travel tid så det passet ikke særlig bra. Jeg kjøpte noe medisin på apoteket. Den ble jeg ganske trøtt av. Da tok jeg med meg en kinesisk venn for å finne noe skikkelig. Jeg ble da forklart av min venn at jeg hadde kjøpt noe vestlig medisin som gjorde at jeg ble trøtt. Jeg ble anbefalt noe kinesisk. Jeg spurte om det var noen bi-effekter og fikk til svar at det var kinesisk medisin. Logikken i at det betyr null bi-effekter burde jo jeg og forstått.

Min kjøre sykkel har etter 2 mnd blitt stjålet. Denne gangen ble både sykkel og lås tatt med. Har likevel en teori om at det er tryggere å ha sykkelen utenfor huset i Shanghai enn i Nygårdsgaten 52. Jeg har investert i ny sykkel som er brukt. Det er et svært gammelt beist av en sykkel. Har fått en del kommentarer fra både kinesere og nordmenn. Den scorer ganske dårlig på akserelasjon og handling, men toppspeeden er ganske bra. Det meste er skjevt eller løst, men fordelen er at den er såpass lite verdt at ingen (forhåpentligvis) gidder å stjele den.

Undervisningen av Rong Rong og Carl er fremdeles hver søndag. Første gangen etter norgesbesøket tok vi turen til en park etter at de hadde spandert lunsj på en Sør-Koreansk restaurant. Kjekt å se at det finnes grønntareal også i Shanghai. Vi tok en tur i en liten båt på vannet. Jeg og Carl satt fremme. Noe som innebar at jeg måtte rette opp styringen nesten hele tiden. Han var svært ivrrig etter å krasje i andre båter, fugler og kjøre oss på land. Fikk en god del undervisningsmaterial med fra Norge som har hjulpet en god del. Er litt lite konsentrasjon på de når jeg bare snakker, så da funker det bra å la dem gjøre litt selv. Må si at det er en helt fantastisk lunsj som blir servert før undervisningen. Det er fisk, kjøtt, suppe, grønnsaker i ulike varianter og den store overraskelsen - ris. Bestemoren kommer som regel over hver helg. Hun bor på en øy ca. en time utenfor Shanghai. Denne søndagen fikk jeg med en pose med appelsiner som hun hadde plukket fra appelsintreet i hagen sin.

Får ikke alltid følelsen av å være lang hjemmefra.

Vi har vært på vår første klassetur. Turen gikk til Ningbo som ligger 4-timers busstur unna. Vi besøkte NIP (Nordic Industrial Park). Her var vi på omvisning hos noen av bedriftene som har etablert seg i Kina. Siden vi betaler en del i årsavgift på BI, skulle det bare mangle at vi sov på et 5-stjerners hotell. Frokosten var en buffet av det gode slaget. Turen neste dag gikk videre til en by som hadde værdens største markedet som var inne i skikkelige lokaler. Her var det over 60 000 butikker. Med andre ord litt større en kvadrat. Vi rakk naturlig nok ikke å komme oss gjennom alle avdelingene.

Leketøysavdelingen på verdens største marked.

Her er vi på et lite fiskemarked som lå ved siden av hotellet. Gult kort til Sverre for usportslig oppførsel på dette bildet.

赛旅风

Vi har begynt med kinesisk som fag på skolen. Læreren tilbød seg å lage navn til alle. Mitt navn ble 赛旅风 - Sài lǚ fēng. Det har egentlig ikke noe sammenhengende betydning. Sài lǚ skulle ligne på Scheie Lye. Moren til Carl sa at meningen var "raskere enn vinden". Hver for seg betyr navnet Match Travel Wind.

Det begynner å bli travelt på skolen. Eksamen teller normalt ikke mer enn rundt 40 %, og det er derfor en del innleveringer og presentasjoner før eksamen. I CFM delte vi oppgaven opp innad i gruppen, og jeg jobbet med Adam fra Hong Kong. Etter at vi var ferdige på fredag ble det fotball i ca. KRIK-tid. Selv om det var asfaltbane med en del glass, så var det herlig å spille fotball igjen.

Vi har nå fått studentvisum etter at vi søkte for en uke siden. Det innebar 4-5 timer i kø på skolen som virket å ha store organiseringspotensial.

Resultatet fra helsesjekken

Alle på BI blir medlemmer av NBA (Norwegian Business Association). Vi deltok på et møte hvor det var foredrag og en helt fantastisk middag - hvor vi blant annet fikk vaffler til dessert.

Forbindelser er en viktig del av den kinesiske kulturen. På fredag var vi ute med en kinesisk venn som hadde en venn som jobbet for et meksikansk firma. Vi slapp derfor forbi hele køen da vi skulle feire nasjonaldagen til Mexico. Her var det store hatter, bart og taco. Barn, unge og gamle feiret fremdeles da vi gikk rundt midnatt.

Jeg har hatt min andre leksjon for Carl og Long Long. Jeg fikk en god lunsj som bestemoren hadde laget. Hele familien var med å spiste. Denne gangen var det farger som skulle læres.

Carl og Long Long

Ellers er ting som normalt i Kina. Vi sykklet gjennom et stort kryss en dag og da var det helt kork. Folk tutet og gikk ut av bilen for å kjefte på hverandre. Da vi tok taxien hjem en kveld hadde sjoføren en "love songs" CD på, og han sang med for full hals da whitney houston med "I will always love you" på sin kinesisk-engelsk. Jeg glemte å låse sykkelen en kveld, og det var derfor med stor sorg jeg neste dag oppdaget at noen hadde stjålet låsen til sykkelen. Takk for at sykkelen stod igjen, og gratulerer med lås uten nøkkel! Nå er det ikke mer en litt over 20 grader her lenger, så det begynner å bli litt kaldt.

Kinesisk skilt - ett av mange som ikke er helt enkelt å tyde