Fra Shanghai til Lye

Det er bare tre dager igjen av oppholdet i Shanghai. Det har vært et fantastisk år i Kina. De kulturelle utfordringene har vært mange, men det blir også gode historier ut av det. På nasjonaldagen 17. mai leverte vi inn Bacheloroppgaven. Påfølgende mandag var det presentasjon av oppgaven foran sensor og resten av klassen. Tirsdag var det graduation cermony. Vi bar vel flere preg av at det hadde vært lange dager inn mot innlevering av oppgaven. Det ble uansett en flott kveld hvor det ble tatt farvel med de som reiste hjem dagene etter.

.

Bachelorgruppen - Lee, meg, Jens, Preben og Geir

.

Selv med få dager igjen etter et langt opphold gikk jeg nylig på en ny blemme. Det er noen små bokser med drikke flere går å drikker på. Det virket jo som noe bra, så jeg kjøpte en pakke. En kineser hadde gjennom andre lurt på om jeg hadde mageproblemer siden folk som nærmet seg forstoppelse ofte drakk det. Utenom den kinesisk påskriften var det noe jeg antar er et latinsk navn. Det forklarte like mye som det kinesiske. Uansett, er det noen som sliter tar jeg gjerne med det som er igjen.

.

Sånn på sparket er det et par ting jeg ikke kommer til å savne ved Shanghai - køkultur, spytting og sensur. Må også sette opp kakkerlakker her etter at en halvstor forsøkte å dele seng med meg i går. Det er også sider ved Shanghai som vil bli savnet. Pris, Wåshi, teen, villigheten til studentene for å lære, alle de eldre som hver dag går ut i parken og driver med aktiviteter (Bl.a. spill, synging, dansing, gå baklengs, en stor gruppe +70 som øver med sverd) og han gamle mannen med stokk som sitter på benken utenfor huset (han smiler, vinker og roper ut: Hello! Thank you very much).

.

På torsdag starter turen hjem. Den tar over tre uker. Bildet øverst viser reiseruten med det som er planlagte ankomstdatoer. Vi er tre stykker som reiser - Geir fra klassen, Bjørnar Andre (min eks-samboer) og meg. Utenom båt fra Tallinn til Stockholm vil hele turen foregå ved bruk av tog som fremkomstmiddel. Den lengste turen blir strekket mellom Tashkent og Moskva som vil være en togtur på 67 timer. Visum er i boks, og tingene som skal i sekken ligger klar. Det er blant annet budsjettert med en del bøker som skal brukes til tidsfordriv på togene. Jeg gleder meg til å se mer av Kina i første omgang. Shanghai er nok ikke en referanse for hele Kina. Skal forsøke å oppdatere underveis om det blir muligheter. Ellers håper jeg å gå av på Bryne station til bållukt 24. juni.

Yr

Etter mange forsøk fikk vi endelig arrangert en fotballkamp i Shanghai. Det ble et rent norsk BI-lag mot kinesiske jusstudenter fra Fudan. Etter en litt uorganisert start tok vi oss inn i kampen, og de hadde lite å stille opp med. Som jusstudenter fikk de selvsagt gjennom alle sine forslag om regler som skulle gjelde. Dette innbare blant annet at offsideregeln skulle gjelde på liten bane. Vi spilte lenger enn en vanlig kamp, og de fleste gikk tom mot slutten. En kjekk avkobling fra all jobbingen.

-

Begynner nå virkelig å glede meg til hjemreisen. Et bra triks som blir brukt her nede for å lette på hjemlengselen er å besøke yr.no så ofte som mulig. Et søk på Shanghai og Lye gir disse resultatene:

-

Null pupp

Sommertemperaturen er for lengst kommet til Shanghai. 17. mai skal Bachelor-oppgaven leveres inn. Dagene går nå med til innspurten for å få den ferdig. Den siste måneden blir sannsynligvis hektisk, men det er også spennende og lærerikt. En av utfordringene er å få tak i respondenter til undersøkelsen. Bedrifter er ikke like villige som hjemme til å ta seg tid til å svare, selv om vi har en som snakker flytende kinesisk i gruppen.

.

Bachelor jobbing på terrasen i 9.etasje på skolebygget med utsikt over Shanghai.-

.

Vi hadde en klassetur til Suzhou for en uke siden. Vi besøkte flere bedrifter. Blant annet Hydro og Lærdal. Disse to har minst like moderne fasilliteter som bedrifter hjemme har. Andre vi besøkte, som også var norske, hadde mye arbeidskraft i stedet for automatisering.

.

Det har blitt noen nye opplevelser innen kulturforskjeller. Vi var to stykker som ble stoppet av noen kinesere som studerte engelsk. De var hyggelige og vi pratet en liten stund. De inviterte oss til å ta en kopp kaffi for å snakke mer. Dette var på The bund, hvor vi skulle innom det norske konsultet, som er en kjent og dyr plass i Shanghai. Kafeen de valgte viste seg å være en eksklusiv kafe som hadde priser tilsvarende en formue. Vi forsøkte å si på en pen måte at vi alle var studenter og kanskje skulle gå en annen plass. De forstod ikke at det var noe problem. Det var jo bare denne ene gangen vi møtte dem, og da kunne vi jo betale litt for kaffikoppen. Det endte med at vi reiste oss, tok dem i handa og gikk. I denne situasjonenen tapte vi alle ansikt som er viktig i den kinesiske kulturen. Jeg har snakket med noen kinesiske venner og forklart hendelsen. De sier at de ville i den situasjonen blitt værende selv om det var dyrt. Da vi gikk sa vi, indirekte, at de som personer ikke var verdt den dyre kaffien. Det var en tilfeldig valgt kafe, og vi hadde nettopp møtt dem. Vi forstod før det skjedde at det kom til å bli en kulturblemme, men det var jo en interessant erfaring.

.

En annen opplevelse endte bedre enn jeg trodde. Hver mandagskveld deltar jeg på møtene til Rotaract. Vi er rundt 15-20 stykker hvor nesten alle er fra forskjellige nasjoner. Jeg satt å snakket med ei fra Italia. Da vi kom innpå politikk spurte jeg etter en stund hva italienernes oppfattning av Berlusconi er. En portogiser som satt like ved hev seg raskt inn i diskusjoen. Da stemmene hevet seg og armer fektet i alle retninger sank jeg lenger og lenger ned i stolen. De så på meg, lo, og lurte på hva som var galt. Trass i en litt uvant diskusjonsform fikk jeg svar på spørsmålet mitt.

.

I disse dager arrangeres Asia X-games. Stedet er Jiangwan stadium som er like ved der jeg bor. Jeg har like bra utsikt til stadion som de som ser Brynekamper fra huset sitt. Det blir nok mulighet i dagene fremover til å se noen triks fra vinduet. Vi var innom første dagen etter at Henrik fikk billetter fra sin faste kopibutikk. Etter en runde med fotball i en mini-binge for to personer fikk Sverre og jeg komme back-stage hvor alle utøverne var. Sverre skaffet invitasjonen etter å ha mistet halve huden under foten. Min oppfordring om å spille uten sko på det glovarme underlaget med kunstgress ble ikke en stor suksess.

.

Utsikt fra soverromsvinduet til Jiangwan Stadium hvor X-games holdes

.

I forbindelse med 100-årsjubileumet til Titanic tok vi turen til Kinoen for å få med oss dette. I Shanghai viste de den i 4D på kinoen vi skulle på. Vi betalte derfor ekstra for å få salen røyklagt, vann i ansiktet, slag i ryggen og beføling på rumpa. Var trass i en litt negativ formulering verdt pengene for den ekstra opplevelsen det gav. En liten forandring fra orginalversjonen var at scenen da Jack maler Rose ikke var helt identisk. Halve bildet var klippet vekk under deler av denne scenen. En kommentar fra et forum på nettet fra en kineser sa følgende: "Det var ikke isfjellet jeg ventet i nesten 20 år på å få se i 3D"

Fat Boy

I forbindelse med seriestarten hjemme var det på sin plass å ta turen for å se Shanghais fotballag spille. Shenhua FC har rike eiere og har blant annet signert Nicolas Anelka (Fra Chelsea) før sesongen. Det var ikke problem å få kjøpt billetter på lovlig vis rett før kampen. Fansen lagte god stemning. Er ikke noe fotballekspert, men vil våge å si at nivået på banen ikke var noe særlig bedre en tippeligaen. Etter 81 minutt kom kampens eneste mål, og Shenhua tok alle poengene.

I Shanghai varer julen helt til påske. Et stort juletre ved stadion hvor jeg bor står fremdeles. Påsken har ellers ikke vært preget av de store merkeringene. Denne uke har kineserne hatt noen dager fri i forbindelese med tradisjonen om å besøke gravene. På langfredag ble det et besøk på et barnehjem sammen med Club Norge. De fleste av barna hadde en eller annen funksjonshemming. Vi hjalp til med å mate og leke. De var preget a understimulering og var ikke kommet langt i utvikling. Noen ble også bundet til sengen da de skulle legges. Er samtidig vanskelig å kritisere ettersom det er svært få voksne på alle barna.

Det er nå under 2 mnd før turen hjemover begynner. Etter snart to semester i Kina har jeg begynt å se den kinesiske utgaven av nordmenn. Har blant annet sett mor, Marie og Petter Northug i kinesisk versjon. Ellers viser kineserne stadig overraskende sider på den mer direkte væremåten. Jeg har for stort hode, og Henrik går under kallenavnet "Fat boy" hos flere kinesere. Da dette ble diskutert en kveld tok en kineser til ordet for å forsvare Henrik: "He is not fat....just a little overweight".

På middagsbesøk

Før skolen begynte igjen ble jeg invitert av en kinesisk venn - Wu Hui - til å spise lunsj med familien hans. Jeg tok med en bok om Norge på kinesisk i gave til foreldrene, og de var svært imponert av hvor fint landet var. Foreldrene spurte og Weng oversatte begge veier under samtalen under lunsjen. Her er det vanlig å spørre om både inntekt, kostnad på skole og hus. De bor i en mindre leilighet enn det jeg bor i og den har dårligere standard. De ville gjerne hjepe Wu Hui med å kjøpe hus, som er vanlig i Kina, men han har valgt å fortsette studiene i Nice, Frankrike neste studieår. De skal derfor støtte ham der i plassen.

Vi reiste til byen og gikk på et museum for en kjent kinesisk forfatter - Lu Xun. Vi var også i en park hvor mange eldre tar turen for å drive med aktiviteter. Selv om det enda var ganske kaldt hadde en hel gjeng med eldre i rullestol tatt turen ut i parken og satt med flere lag med tepper på seg. Før vi reiste ut ble jeg invitert til å bli med på middag. Kinesisk mat hjemme hos kinesere er virkelig fantastisk. Det er mange retter på en gang. Under denne middagen var det blant annet vårruller. Det tar lang tid å lage og er ikke så vanlig å få. Under middagen spurte jeg om det var vanlig å spise opp maten eller å la noe være igjen. Da ble det litt usikkerhet som tilslutt endte med at det var noe jeg kunne velge selg. Et typisk svar som kommer i en kultur hvor folk normalt ikke er særlig direkte i kommunikasjonen. Det har ikke vært så lett å få kontakt med kinesere. Det er noe som tar litt tid.

Det var deilig å komme tilbake på skolen igjen. Ferien varte i lengste laget i en periode hvor været minnet om høsten i Bergen. Det har vært mye skole, og i løpet av neste uke er vi ferdige med alle fag. Deretter er det bare Bachelor-oppgave som står på planen fremover.

Første helgen etter ferien reiste vi fire stykker til Hongkong med ANSA (Studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet). Vi hadde bestillt et billig hostel. Hongkong skal vissnok være kjent for å ha dårlige hostel. Da vi kom frem fikk vi beskjed om at vi hadde fått et rom med to senger, men sengene var store. Sengene viste seg å være ca. 1.80 cm lange og akkurat nok plass til å ligge to stykker i hver seng. Med fire gutter hvor de fleste av oss er rundt 1.90 ble dette til tider i overkant koselig. Av ting i nevne i Hongkong er "Dialogue in the dark" hvor vi gikk i mørke rom i 75 minutter og fikk oppleve hvordan det var å være blinde. Vi møtte andre norske studenter fra Kina, Hongkong og Singapore. Henrik og jeg hadde også en dagstur tilbake til Kina for å blant skaffe flere stempel i passet. Vi tilbrakte dagen i Shenzhen hvor en av verdens største bokbutikk holdt til. Nærmere sagt et helt kjøpesenter.

Hongkong


Sjømannspresten var på besøk i Shanghai og hadde gudstjeneste. De var en fin samling med flere norske familier til stede. Vi var bare to blant studentene som stillte opp. Etter at nyheten om "kirkekaffi" (bl.a gulrotkake, brownie -som er sjelden kost her) nådde de andre var det flere som angret på at de ikke tok turen.

Ellers gjør vi stadige nye forsøk på å integrere oss i Kina. Når vi ser fotballkamp på den lokale puben knasker vi på solsikkefrø. Her får vi dem med skallet på, og knuser dem før vi spiser. Kan absolutt anbefale å ta turen ut til fuglebrettet å prøve. I begynnelsen falt ikke teen helt i smak. Nå er vi flere som kommer klar med en pose med te hver morgen før timen starter. Landlorden som ved første møte ikke virket å være kjempe-kompis har nå virkelig fått godviljen i seg. Jeg får låne elektrisk scooter som jeg nå kjører til skolen hver dag. Den er litt sterkere enn en sykkel, og jeg rykker dermed et lite hakk opp i hierarkiet i trafikken.

For å integrere oss mer prøver vi å følge de lokales atferd. Når vi kjører tre stykker gjennom Fudan Universitet har det imidlertid til nå bare ført til mer latter og peking.

8 millionbyer på 12 dager

Kina fant opp kruttet, og de har bevist at de kan bruke det også. I en uke smalt det. Den siste natta luktet det fyrvekeri inne på rommet hele natta. Som tidligere nevnt er det ikke smart å gå med grønn lue - om du da ikke vil uttrykke at kjæresten din har vært utro. Det er også et par ting knyttet til nyttår som er verdt å passe på. Det har blant annet blitt sagt at du ikke skal vaske huset på nyttår fordi du da vasker ut lykken for det nye året. En viktigere ting å passe på er å ikke klippe håret denne dagen. En kineser sa at da er det fare for at onkelen din kommer til dø.

Henrik og jeg fikk flybilletter til Seoul i Sør-Korea 28. januar. Det var en spontan tur, og mye ble planlagt underveis. Her kommer et sammendrag fra turen:

28.januar
Vi tar flyet tidlig fra Shanghai til Seoul. Etter å ha gitt fra oss fingeravtrykk i passkontrollen var vi inne i Sør-Korea. Å finne nøyaktige tall på hvor mange innbyggere byen har er ikke lett. Tallet varrierer fra 10 - 25 millioner som skulle være i nærheten av Shanghai. Det ble et nytt metrosystem å sette seg inn i før vi tilslutt fant frem til hostellet. Kultursjokket var et faktum allerede da vi gikk inn på hostellet. Etter to måneder i Kina med vinter hvor det er nesten like kaldt inne som ute var det et sjokk å komme inn en plass hvor det var godt og varmt. Det var til og med lagt ut varmematter på gulvet. Ute er det omtrent samme temperatur som Shanghai. Vi tok turen til Gyeongbokgung Palace som første gang ble bygget i 1620, og senere gjennoppbygd etter ødeleggelser. På vei inn ble vi omringet av en gruppe i oransje drakter. De drev frivillig guideing. Vi takket selvfølgelig ja. Guiden vår snakket rimelig bra engelsk, kunne mye om slottet, og svarte bra på spørsmål. Hun var 14 år og ønsket å bruke ferien til å lære utlendinger om den Sør-Koreanske kulturen. På vei ut ble vi stoppet av en gruppe studenter som skulle intervjue utlendinger som en del av engelskundervisningen. Jeg skulle blant annet velge ut det fineste skriftspråket - av kinesisk, japansk og koreansk. Gikk for koreansk i den sammenhengen. Utenfor palasset var det en gruppe protestanter. Ser lite til det i Kina. Da vi gikk nedover hovedgaten fikk plutselig Henrik et lite barn i armene. Faren ville gjerne ha et bilde av en utlending. Noe er fortsatt det samme. For å sjekke prisforskjellen tok vi oss en tur på MacDonalds. En Big Mac i Shanghai koster ca. 25 kr. I Seoul var prisen 35 kr.

En del av Gyeongbokgung Palace

29.januar
Vi tok metroen til sentrum og gikk et stykke gjennom byen hvor vi blant annet gikk innom en kirke hvor det var gudssamling. Vi gikk opp på en høyde hvor Seoul Tower befant seg. Her kom en ny forandring fra Shanghai. Både det å komme opp i høyden, og at det faktisk var mulig å se ting. Da vi kom til Seoul ble vi nesten blindet av solen. Det hender det er blå himmel i Shanghai, men det er alltid et eksoslag som sørger for at sola ikke trenger helt gjennom. Selv om tårnet er mindre enn Shanghai sitt tårn var det mye bedre utsikt fra Seoul Tower. Turen videre gikk til Seodaemun fengselsmuseum. Det ble blant annet brukt av japanerne til å huse politiske opprørere. Det hadde en egen kjeller til torturering. Det var mye trist historie å lære om her.

Utsikt over Seoul. Her hadde par hengt opp låsen for å sikre forholdet.

30.januar
Turen gikk sørover med hurtigtog til Busan som er den nest største byen i Sør-Korea. Vi var innom et tempel som lå helt nede ved havet. I nærheten av hostellet var det en lang fin strand som virket å være en god plass å være om sommeren når badetemperaturen er bedre enn i januar.

31.januar
Etter fire dager i Sør-Korea skulle turen gå videre til Japan med nattbåt. Vi rakk å se Busan Tower og fiskemarkedet. Fiskemarkedet var en flott opplevelse. Vi spiste på en lokal restaurant på markedet. Henrik stoppet for å sjekke menyen og ble dyttet inn av en liten koreaner som svarte "fish barbecue" på alt han spurte om. Her fikk vi for første gang sitte på gulvet. Det ble selvsagt en del latter når to stykk på 1.89 skulle få det til å funke. Maten var alle tiders. Har aldri før spist så mye fiskekjøtt i løpet av et måltid før. Da kvelden kom var tiden kommet for å gå ombord. Litt nærvøst var det i forhold til hvordan sjøforholdene kom til å bli. Vi kjøpte nederste klasse, og skulle ligge på gulvet i et 14-mannsrom. Det ble heldigvis ikke 14 stykk, men vi kom sist inn og fikk plass i midten.

Selger på fiskemarkedet i Busan

Fiskerestauranten i Busan

Om bord i båten. En koreaner som var halvparten av vår lengde gliste bredt da vi kom inn og var tydeligvis fornøyd med at han hadde sikkret seg to madrasser.

1. februar
Havet oppførte seg eksemplarisk og vi kunne gå i land i Japan i god form. I passkontrollen sørget vi for at køtiden trakk ut. Det var en lang rekke spørsmål om hva og hvor vi skulle, men folkene var for all del hyggelige. Inntrykket var med en gang at Koreanerne var bedre i engelsk, men japanerne tar plassen fremfor kineserne. Vi tok toget til Hiroshima, og var fremme der klokken 15.00. En rask tur innom turistinformasjon, og så ned til byen. Det føltes noe spesielt å gå rundt på minnesplassen etter atombomba som falt her 6. august 1945. Det var en park hvor det var flere minnesmerker. I nærheten lå også ruiner fra en kirke. Hiroshima var en liten og koselig by med sine litt over 1 million innbyggere. Vi satset på å komme oss videre samme dag med nattbuss til Osaka. Den gikk klokken 22.00. I en desperat jakt etter noe å spise timer før bussen gikk, kom vi plutselig til en fin gate hvor en gul M med rød bakgrunn lyste mot oss. Big Mac i Japan hoppet opp til 50 kr.

Minnesmerke etter atombomba

2. februar
Klokken 5 kom vi frem til Osaka neste morgen. Det er japans tredje største by. Det blåste og det var kaldt. Ingenting var åpent, og vi hadde ingen anelse om hvor vi skulle gå. Vi begynte å vandre ned en gate. Folk var på vei hjem fra fest, og flere steder stengte enn det åpnet. Senere fant vi ut at det kanskje var den minst sentrale plassen å bevege seg mot. Vi fant i alle fall en av serverdighetene. Det som skulle være Busan Tower. Det var mildt sagt en skuffelse. Etter to-tre timers vandring fant vi en Starbucks som hadde åpnet. Takk for god kaffe og varme lokaler. Vi fikk tak i et tursistpass og satte oss på metroen for å utforske Osaka på en mer organisert måte. Vi kom oss opp i et tvillingtårn med god utsikt og som imponerte mer en det som skulle være tårnet. På kvelden prøvde vi ut et pariserhjul som var midt i et kjøpesenter. Da kvelden kom satte vi oss igjen på nattbussen med destinasjon Tokyo. Det var en stund usikkert om den kom til å gå på grunn av snø. Midt på dagen snødde det kraftig i ca. 30 minutter.

Her blir vi intervjuet av barneskoleelver da vi besøkte et slott i Osaka.

3. februar
Da vi kom frem til Tokyo merket vi at det hadde vært tre netter med båt og buss. Når vi legger til mye gåing begynner det etterhvert å lukte mindre bra. For å sitere Henrik i Tokyo "En blanding av ridderost og ostepopp". Etter en god dusj begynte vi å se oss om i Tokyo. Tokyo noen lister den største byen. Innbyggertall skrives i alt fra 13-33 millioner. Vi var innom et palass som lå i nærheten. Senere på dagen kom Jens og Geir fra klassen. På kvelden var vi nede i byen med et lyskryss på listen over serverdigheter. Fotgjengerlysene blir grønne på alle hjørner på samme tid, det er et stort kryss og et hav med folk som skal over. Da fikk vi litt av følelsen av at det er mye folk. Et inntrykk fra Tokyo er at alt virker å være litt mer organisert enn Shanghai. Jeg fikk inntrykk av at blant annet køkulturen i Beijing var mer organisert enn Shanghai. I Japan var det store mengder folk på metroen. Når en så seg om stod alle fint og rolig i kø.

Parken midt i Tokyo.

4. februar
Det var deilig å få en natt i seng for første gang i Japan. Vi var innom Akihabara Electric Town som var en stor markedsplass for elktroniske varer. Det var en stor park midt i byen hvor slottet ligger med høye murer rundt slik at det ikke går an å se inn. Det var uansett en flott park med hele bybildet i bakgrunnen. Vi har sett tårnene til de fleste byer vi har vært innom, og måtte selvsagt få med oss Tokyo Tower. Det skal visstnok være en etterligning etter Eiffeltårnet i Paris. Tårnet i Tokyo er 13 meter høyere. Her fikk vi sett solnedgangen over fuji-fjellet. Verdens største fiskemarked ligger i Tokyo. Det var desverre stengt, men vi fikk sett området og et norsk flagg på et av vinduene. Vi spiste sushi på en lokal restaurant som erstatning. Vi skiftet overnattningssted, og skulle prøve ut Capsule. Det er et japansk konsept hvor du sover i en boks på rom med mange andre.

Klar for en natt i boks

5. februar
Siste dagen i Tokyo. Dagen brukte vi til å se Japans nasjonalsport – Sumo bryting. I forhold til mine assosiasjoner var ikke profesjonell idrettsutøver det første jeg tenkte. Det var god stemning og mange imponerende kamper. Det begynte med kamper fra lavere divisjoner tidlig på dagen og gikk opp til de øverste på slutten. Det var noen utlendinger med. En av dem kjørte en litt annen stil. Han så ganske tynn ut ved siden av de andre. Han kom likevel ganske langt, men ble slått ut av han som senere vant finalen. Det ble en liten overraskelse da ”deg være ære” melodien ble spilt av under en av sermoniene. Nattbuss til Kyoto var neste ting på planen.

Om få sekunder smeller det

6. februar
Kyoto ligger ikke langt fra Osaka. Ruten måtte bli slik siden båten til Shanghai går ikke langt i fra. Kyoto har rundt 2000 tempel. Vi rakk å se et par av de, og fikk også sett Kyoto Tower. Samme dag reiste vi til Kobe hvor vi skulle ta båten til Shanghai neste dag.

7. februar – 9. februar
Det var knyttet stor spenning til båtturen til Shanghai som skulle ta 48 timer. Ut langs kysten ved Japan var det stille og rolig. Da vi kom ut på åpent hav på vei over til Shanghai var tonen en annen. Selv om det var mye bølger funket medisinen fra Japan ypperlig. Det var to dager med avslapping . En eldre herremann som sov på rom med oss fortalte om backpackerturen sin gjennom Europa i 1972 som varte i 8-9 måneder. Vel tilbake i Shanghai gikk turen rett hjem til skolekantina.

Vi seilte inn kanalen til Shanghai. Det var stilig å se all skipsaktiviteten. På denne båten var hele familien sammen med hønene ombord.

Det var deilig å komme seg ut av Shanghai i noen dager. Det ble en effektiv tur hvor vi fikk sett mye. Både Sør-Korea og Japan hadde mye interessant å by på, og de skilte seg ut fra Kina på visse områder. Selv om vi måtte være effektive for å få sett ting i byene, ble det også tid til å slappe av med lesing både i park og på Starbucks.

Dragens år

Jeg fikk en dag alene i Beijing etter at familien hadde reist hjem. Denne dagen benyttet jeg til å teste ut couchsurfing. Dette er et nettsted hvor en kan sende en forespørsel til andre medlemmer om å få sove over. Jeg kom i kontakt med en kinesisk engelsklærer for studenter som skal til utlandet, og fikk lov til å overnatte på hostelet til elevene. Her bodde det ca. 10 stykker som skulle ta eksamen i engelsk for å få muligheten til å studere i utlandet. Læreren satte meg til å hjelpe en av studentene med søknaden til Canada. Jeg fikk middag hos dem, og viste dem noen bilder fra Beijing. Da de så bildet av meg som spiste gresshoppe var reaksjonen noe sånn som - æææææsj. På kvelden ble jeg dratt med på KTV som er kjempepopulært i Kina. Det er en form for karoke hvor du låner et eget rom. Har aldri følt kallet til akkurat dette, men det var gøy å prøve. De var "snille" og satte på engelske sanger til meg hvor det gikk i boyband med for eksempel Westlife - My love. Couchsurfing kan derimot anbefales på det sterkekste. En god mulighet til å treffe lokale folk og se hvordan de lever. Gode tips om området får en også med seg.

Det ble en ny kjekk uke med besøk. Da vi besøkte muren fikk vi snø. Noe mer sotete enn hjemme, men det var kjekt å se muren med snø som var i ferd med å legge seg. Henning hadde gjort god research og hadde funnet en god restaurant med Peking and. Tror Beijings spesialitet falt i smak hos de fleste. Noen av oss fikk også smakt på skorpion. Litt fresing i oljen og litt krydder, så smaker det ikke så værst. Vestlig nyttår ble feiret på en restaurant ved siden av hotellet. Tradisjonen med pakkeleken ble opprettholdt før turen gikk til nedtellingen mot det nye året. Rakkettene uteble. De ble spart til 23. januar.

Her rakk vi såvidt å komme oss inn før nedtellingen startet på den gigantiske skjermen over oss.

Med tog som gikk i over 300 km/t brukte vi ikke mer enn 4-5 timer til Shanghai. Da vi gikk på the Bund for å se på utsikten ble vi vinket bort av en kinesisk gruppe. De øvde på et eller annet, og ville gjerne at jeg skulle holde en tale om Norge. Jeg klarte å ro meg ut med at vi skulle synge nasjonalsangen. Litt kritikk fra mine norske kollegaer etterpå på at jeg startet (kan ha noe med kvaliteten på sangstemmen min å gjøre). Alle sammen kom seg fint opp i TV-tårnet hvor vi hadde en god middag med fin utsikt. Tusen takk til hele gjengen som kom ned på besøk. Utrolig kjekt å ha dere på besøk!

Her er vi i en hage i Suzhou hvor vi ble en av attraksjonene.

Da besøket dro var det tilbake til virkeligheten. I alle fall for en liten stund. Det ble pugging av kinesiske gloser en uke. Så var det avsluttende eksamen i kinesisk skriftlig. Da den var over begynte en ny ferie som varer i fem uker. Det er nå vinter i Kina, og i Shanghai ligger temperaturen rundt 0-10 grader. Det er høy luftfuktighet, og issolasjon virker å være helt ukjent. Det er blitt sagt at issolasjon har blitt et krav flere steder, men enda ikke i Shanghai. Derfor er det nesten like kaldt ute som inne. Vinduet mitt lekker en god del. Jeg har teipet fast en pappplate for å issolere noe. Om natta er det bare å pakke seg inn i tepper og dyne. Da jeg skulle undervise Carl trodde jeg at dem, som virker å ha mer enn gjennosnittet, skulle ha det godt og varmt. Da jeg kom inn i leiligheten var vinduene på vidt gap, og det var selvfølgelig iskaldt inne. Vi er nå inne i hovedferien til kinesere og det er kinesisk nyttår som står på planen. Dette er den store høytiden hvor familiene samles. Dette året skrev vi nyttår i Kina 23. januar. Vi hadde tacokveld hjemme hos Henrik, Sverre og Ragnhild. Turen gikk til the Bund på kvelden for å se på feiringen. En liten skuffelse var det da vi reiste hjem. Kanskje hadde vi for høye forventninger. Det smalt rundt over alt, men det var ikke så mye vi så. Det skydes naturlig nok alle høyblokkene som rakkettene ikke går over. Vi er nå inne i Dragens år som regnes for å være det viktigste av de tolv. Dragen er symbolet på hell og lykke i Kina, og dette året kommer det sannsynligvis til å bli født flere barn i år enn det vanligvis gjør. Jeg er født året etter dragens år - slangens år, som kommer igjen neste år.

Drage i Yuyuan garden

Det er nå ferietilstander i Kina og mye er stengt. En del i klassen ble syke rundt eksamen, og det varte en liten uke. Det ble i den tiden mye film og soving - etter eksamen. Nå er vi klar for å komme oss ut av Shanghai. Jeg og Henrik bestemte oss i dag for å reise til Sør-Korea på fredag og satser på å ende opp i Japen etterhvert.

Ønsker dere alle hell og lykke i Dragens år!