Farvell Kina!

Bjørnar kom til Shanghai og var fornøyd etter å ha fått tatt magleven inn til sentrum. Siste kvelden i Shanghai ble tilbragt på en restaurant sammen med Bjørnar, Carl og foreldrene hans. En penere restaurant hvor blant annet kyllingføtter og gåsetunge kom på bordet.

.

31. mai Første etappe var turen til Xian som var en kort etappe (15 timer) sammenlignet med resten . Vi sov på en 4-sengs lugar. Med oss fikk vi en eldre kinesisk kompis. Neste etappe var fra Xian til Urumqi, og toget gikk neste kveld. Dette er en 30 timeres togtur. Det lyktes ikke Geir og meg å få tak i annet enn siteplasser til denne togturen. Det ble gjort flere forsøk i løpet av kvelden på vei til Xian å forklare Bjørnar dette, men det ble avvist som en spøk.

.

1. juni Vi ankom Xian tidlig om morningen. Geir og Bjørnar tok turen for å se Terrakottene . Jeg lånte meg sykkel for å sykle rundt muren som går rundt den indre kjernene til byen. Den var totalt 14 km. På vei rundt så jeg en flott park som jeg tok turen til etterpå. Her var det satt opp flere bordtenisbord. Jeg satte meg på en benk like ved og tok opp en bok. Før jeg begynte satte det seg en gammel mann seg ved siden av meg. Han spurte om jeg ville spille med ham. Vi satte opp nett og satte i gang. Dette var en 64 år gammel mann med høreapperat. Håper likevel ikke det er noe overraskelse at jeg ble knust. Det var flere som kom for å prøve seg, og det ble totalt 2 timer med pingpong. Har sagt det før, men stemningen i parkene i Kina er noe jeg kommer til å savne.

.

Pingpong mot 64 år gammel mann med høreapperat

.

Xian er kjent for gode dumplings, som er kjøtt som er pakket inn i pasta/nuddeldeig. Det ble kveldsmaten før vi satte oss på stasjonen, og ventet på toget som skulle gå 23.15. Bjørnar trodde fremdeles ikke på sitteplasser. Da toget kom og vi gikk ned langs toget var han fremdeles i tvil, men sannheten kom frem og vi satte oss ned i en 6-setersgruppe som var vendt mot hverandre.

.

Bjørnar på vei til Urumqi med sitteplass i 30 timer - to netter på tog.

.

2-3. juni Selv om det ble svært lite søvn og regler om å ikke røyke, kaste boss eller spytte i toget ble brutt av de fleste andre passasjerer sitter vi igjen med gode minner fra turen. Vi var de eneste vestlige på sitteplasser og folk kom bort for å snakke. En ung mann fra Urumqi hjalp til som tolk da vår svært begrenset kinesisk ikke holder ut i lange samtaler. Bjørnars helt – Fantomet – satt rett ovenfor oss - han er en blid mann som snakket med alle og hadde et godt sovehjerte. Det var kjekt å få med seg landskapet på dagen. Det skiftet til mer ørkenlignende landskap. På en stopp kjøpte jeg noen boller som minnet om pølsebrød i smaken. Da vi spiste stod plutselig hele vognen og pekte på oss. Det var vissnok svært merkelig å spise bare boller. En sa at vi burde spise med kjøtt. I et land hvor de spiser alt i alle mulige kombinasjoner er altså å bare spise boller svært merkelig. En eldre kineser tok senere på kvelden initiativ til sang. Han sang en tradisjonell kinesisk, mens vi fremførte ”bæ-bæ lille lam”.

.

4. juni Urumqi skal være byen i verden som ligger lengst fra havet. Her bor en del av minoritetsgruppen uighurene. Utenom kinesiske tegn var det mye som minnet om et annet land. Det virket å være mer i stil av Tyrika. Det var store flate brød å få kjøpt på gaten, og språket var anerledes. Det var også mange barn å se. Minoritetsgruppene kan få mer en ett barn. Vi besøkte blant annet det som skal være verdens største bazar. Det var markedet for alt. Vi havnet i steinavdelingen hvor det var flere titalls butikker som solgte stein i ulike former. Vi fikk med andre ord også med oss Jærdagen. Urumqi

.

5-6. juni Toget til Almaty gikk 23.58. Vi har en hel lugar for oss selv med gode senger. Turen tar i overkant av 30 timer hvor det ble ni timer stopp ved grensen. Først forlate Kina, inn i Kazakhstan deretter skifte understell på toget. Skinnene har ikke samme bredde. Grensepasseringen gikk greit. Det kom en del folk inn på toget. Baggasjen ble delvis sjekket. Det eneste lille problemet oppstod ut av Kina. De fant reiseboken om Kina. Den ble tatt. Taiwan var nemlig ikke inkludert som en del av Kina på kartet. Farvell Kina! Farvell Kina!

.

Folkene har forandret utsenede og språk. Landskapet har fine fjellformasjoner, og vi har kjørt over sletter som strekker seg så langt vi kan se. I skrivende stund på toget er vi syv timer fra Almaty. Alle gleder seg til å ta en dusj. To sett togskinner Utsikt fra toget i Kazakhstan