Hjem kjære hjem

Etter å ha fått passet påskrevet om å avslutte turen, gikk det noen uker til før jeg kom i gang.

,

Det ble to fine dager i Moskva hvor vi for alvor ble forberedt på et prisnivå som var høyere enn det vi hadde vært vant til. Vi overnattet på et hostel hvor vi var ca. 20 stykker på samme rom. Byen bar preg av at det var VM og på kvelden samlet folk seg i stuen for å se kamp. Det var deilig å ha en temperatur som lå på ca. 20-30 grader og ikke 40.

Veien videre gikk fra Moskva til Tallinn med nattog. Vi ble vekket av grensevakter en gang på hver side. Vi ble stemplet ut av Russland og i Estland var det nok å se på passet. I Tallinn hadde vi frem til kvelden før vi skulle ta båten videre til Stockholm. I tallinn måtte vi være mer forsiktige med hva vi sa. Turistsesongen hadde startet og det var nordmenn over alt.

Båten til Stockholm hadde mange "danskebåten" trekk. I Stockholm var det lett regn og kjølig. Vi trasket litt rundt da vi ventet på toget til Oslo. Det ble brukt lang tid i en dagligvarebutikk hvor forsyninger skulle kjøpes.

I Oslo var vi endelig fremme på norsk jord. Vi overnattet hos Thomas som jeg gikk i klassen med i Shanghai. Han hadde lovet å ta oss med Løvenstads stolthet - verdens beste kebab. Kebab hadde vært en stor del av dietten på turen, men kebaben på Løvenstad var absolutt vært å prøve. Det ble en fantastisk - norsk - frokost hos Thomas som moren hans hadde laget.

Neste destinasjon var Bryne stasjon. Først måtte vi gjennom buss for tog som hadde sin første dag. Det største kaoset i forbindelse med tog på en reise fra Shanghai til Norge opplevde vi dermed i Norge. Da vi endelig kunne sette oss på toget var det bare å ta frem kort og solsikkefrø. Enden på turen nærmet seg.

Fremme på Bryne stasjon gikk vi ut i regn og kaldt vær. Det var jo ikke annet en forventet. Vi var alle enige om at det hadde vært en fantastisk tur. Det mest overraskende var kanskje at det gikk såpass bra. Foruten et par rop på elgen fra Bjørnar har vi vært i fin form. Det verste som skjedde på grenseovergangene var at de tok Guideboken om Kina. I utgangspunktet var de billigste togbillettene mest fristende ut på grunn av prisen. I ettertid ville jeg kanskje valgt det uansett. Det var her vi fikk møte lokalbefolkningen og nå har de gode historiene fra. Det har vært spennende å møte folk fra land som i utgangspunktet ikke er helt organisert politisk. Vennligheten til folkene vi har møtt har det i alle fall ikke vært noe å si på.