Uzbekistan

10-20.juni Når vi var i Kazakhstan var det viktig å ha tommelen opp for Kazakhstan og tommelen ned for Uzbekistan når vi snakket med folk. Når vi ankom Uzbekistan var det viktig å gjøre omvendt. Rett før vi reiste fikk vi opplyst fra vår australske venn Kev om at vi var nødt til å ha med dollar. De har et par bankautomater, men de funker sjelden. Eneste mulighet er å veksle med dollar. Dette er noe vi selvfølgelig skulle sjekket på forhånd, men nå hadde vi flaks. Enda mer flaks var det da det viste seg å være en døgnåpen bankautomat i Almaty som en kunne ta ut dollar fra.

.

Vi blir lurt litt av taxisjåførene når vi skulle dra til hotellet. Er vanskelig å vite hvor mye vi skal prute. Etter en kort stopp ved hotellet, som forøvrig var strålende, bar det ut på markedet for å veksle penger. Vekslingskursen var ca. 1000 cym = 3 NOK. Det er ikke alt som er helt på stå politisk i Uzbekistan. Noe som viser igjen når 1000 cym er den største seddelen. De har ikke mynter. Vi vekslet 200 dollar hver og fikk utbetalt i 500 cym sedler. Vi kom tilbake til hotellet med en bærepose med penger. Vi går med sekk når vi skal ut for å få plass til pengene vi trenger.

.

Min andel av penger i Uzbekistan

.

Selv om ikke alt på det politiske plan er helt optimalt er folk svært vennlige. Hotellsjefen ble med til stasjonen for å hjelpe oss med å kjøpe billetter. Det var bryllup på hotellet samme kvelden som vi kom. Vi ble vist rundt i salen når brudeparet hadde ankommet og festen var i gang.

.

Allerede neste morgen satte vi oss på toget til Samarkand. Dette var en sentral by i silkeveien som var handelsruten mellom Kina og vesten. Både Marco Polo og Genghis Khan var innom byen. Sistenevnte gjorde store ødeleggelser. På hotellet vårt var vi de eneste gjestene. Vi brukte dagen på å se byen. Den store attraksjonen var Registan som sammen med flere andre attraksjoner står på UNESCOS arveliste. I Registan var det en selger som satt å spiste lunsj. Han inviterte oss inn og vi satt å spiste med ham.

.

Registan i Samarkand

.

Turen neste morgen gikk til Bukhara. Her sov vi to netter. Byen er ikke like stor som Samarkand. Attraksjonene var kanskje større i Samarkand, men vi bodde midt i sentrum i Bukhara som var en fantastisk plass og vandre om kvelden. Hotellet var bygget i gammel stil og servicen var knallgod. Temperaturen krøp opp til 40 grader i skyggen som gjorde tiden i solen til begrenset.

.

.

Bukhara. Tårnet på bildet var det eneste som ble spart av Khan. Han syns det var for fint til å ødelegges.

.

.

Innbyggere i Bukhara innviterte folk hjem til middag (mot en liten betaling). Vi hadde både lunsj og middag i dette huset.

.

Vi tok nattog fra Bukhara til Taskhent. Neste kveld satte vi oss på toget til Moskva. Toget vi har sett frem til hele turen – 67 timer på tog. Det ble samme opplegg som fra Almaty til Tashkent, fire senger + to senger med åpen gang. En halvtime ut i turen stoppet vi på grensen. Toget var fullt, 30-40 grader i toget og vi var trøtte. Hunder og grensevakter kom inn. Etter et par timer var vi ute. Jeg sovnet i slutten da grensevaktene fra Kazakhstan var innom, men passet var stemplet og vi var på vei til Moskva. Det skal sies at grensepasseringene har gått strålende så langt trass i historier om lange avhør og korrupsjon. Vi hadde fått med oss en hyggelig kar fra Uzbekistan (ser ut som han som spilte skurken i Zorro). Han snakket med vaktene og forklarte dem hva vi var ute på da de ikke skjønte engelsk. De to første nettene var det stort sett mye svetting da temperaturen holdt seg stabilt over middels varmt hele døgnet. Folk snakket på russisk med oss, lærte oss kortspill og ba om hjelp til å løse kryssord. Vi forstod nesten aldri hva de sa, men de gav aldri opp.

.

Bjørnar er klar for 67 timer på tog.

.

Grenseovergangen til Russland gikk også overraskende bra. En ung herremann satte seg ned med oss etter at alle hundene hadde snust seg gjennom. Han jobbet som grensevekt og ville praktisere engelsken. Han lurte på hvordan vi hadde klart oss uten å kunne russiske. Han sa det ikke ville være noe problem i Russland. Bare drikk vodka, så snakker dere russisk. Det ble en herlig natt da det endelig var behov for å dra over seg lakenet. Neste dag tok vi favel med skurken i Zorro da han gikk av i en by et par timer før Moskva. Da vi kom frem på hostellet unskyldte vi kropslukten flere ganger før vi kom oss i dusjen.