På middagsbesøk

Før skolen begynte igjen ble jeg invitert av en kinesisk venn - Wu Hui - til å spise lunsj med familien hans. Jeg tok med en bok om Norge på kinesisk i gave til foreldrene, og de var svært imponert av hvor fint landet var. Foreldrene spurte og Weng oversatte begge veier under samtalen under lunsjen. Her er det vanlig å spørre om både inntekt, kostnad på skole og hus. De bor i en mindre leilighet enn det jeg bor i og den har dårligere standard. De ville gjerne hjepe Wu Hui med å kjøpe hus, som er vanlig i Kina, men han har valgt å fortsette studiene i Nice, Frankrike neste studieår. De skal derfor støtte ham der i plassen.

Vi reiste til byen og gikk på et museum for en kjent kinesisk forfatter - Lu Xun. Vi var også i en park hvor mange eldre tar turen for å drive med aktiviteter. Selv om det enda var ganske kaldt hadde en hel gjeng med eldre i rullestol tatt turen ut i parken og satt med flere lag med tepper på seg. Før vi reiste ut ble jeg invitert til å bli med på middag. Kinesisk mat hjemme hos kinesere er virkelig fantastisk. Det er mange retter på en gang. Under denne middagen var det blant annet vårruller. Det tar lang tid å lage og er ikke så vanlig å få. Under middagen spurte jeg om det var vanlig å spise opp maten eller å la noe være igjen. Da ble det litt usikkerhet som tilslutt endte med at det var noe jeg kunne velge selg. Et typisk svar som kommer i en kultur hvor folk normalt ikke er særlig direkte i kommunikasjonen. Det har ikke vært så lett å få kontakt med kinesere. Det er noe som tar litt tid.

Det var deilig å komme tilbake på skolen igjen. Ferien varte i lengste laget i en periode hvor været minnet om høsten i Bergen. Det har vært mye skole, og i løpet av neste uke er vi ferdige med alle fag. Deretter er det bare Bachelor-oppgave som står på planen fremover.

Første helgen etter ferien reiste vi fire stykker til Hongkong med ANSA (Studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet). Vi hadde bestillt et billig hostel. Hongkong skal vissnok være kjent for å ha dårlige hostel. Da vi kom frem fikk vi beskjed om at vi hadde fått et rom med to senger, men sengene var store. Sengene viste seg å være ca. 1.80 cm lange og akkurat nok plass til å ligge to stykker i hver seng. Med fire gutter hvor de fleste av oss er rundt 1.90 ble dette til tider i overkant koselig. Av ting i nevne i Hongkong er "Dialogue in the dark" hvor vi gikk i mørke rom i 75 minutter og fikk oppleve hvordan det var å være blinde. Vi møtte andre norske studenter fra Kina, Hongkong og Singapore. Henrik og jeg hadde også en dagstur tilbake til Kina for å blant skaffe flere stempel i passet. Vi tilbrakte dagen i Shenzhen hvor en av verdens største bokbutikk holdt til. Nærmere sagt et helt kjøpesenter.

Hongkong


Sjømannspresten var på besøk i Shanghai og hadde gudstjeneste. De var en fin samling med flere norske familier til stede. Vi var bare to blant studentene som stillte opp. Etter at nyheten om "kirkekaffi" (bl.a gulrotkake, brownie -som er sjelden kost her) nådde de andre var det flere som angret på at de ikke tok turen.

Ellers gjør vi stadige nye forsøk på å integrere oss i Kina. Når vi ser fotballkamp på den lokale puben knasker vi på solsikkefrø. Her får vi dem med skallet på, og knuser dem før vi spiser. Kan absolutt anbefale å ta turen ut til fuglebrettet å prøve. I begynnelsen falt ikke teen helt i smak. Nå er vi flere som kommer klar med en pose med te hver morgen før timen starter. Landlorden som ved første møte ikke virket å være kjempe-kompis har nå virkelig fått godviljen i seg. Jeg får låne elektrisk scooter som jeg nå kjører til skolen hver dag. Den er litt sterkere enn en sykkel, og jeg rykker dermed et lite hakk opp i hierarkiet i trafikken.

For å integrere oss mer prøver vi å følge de lokales atferd. Når vi kjører tre stykker gjennom Fudan Universitet har det imidlertid til nå bare ført til mer latter og peking.